Tradisjonelt har kvalitet i utdanning ofte blitt vurdert ut fra det vi kan kalle “innsatsfaktorer” – som antall undervisningstimer eller lengden på en pensumliste. Hensikten med det moderne begrepet læringsutbytte er derimot å kunne snakke om verdien av læringen helt uavhengig av slike faktorer (NOKUT, 2022). Spørsmålet er ikke lenger bare hva som blir undervist, men hva deltakeren faktisk sitter igjen med.
Men hva er egentlig et læringsutbytte? Den etablerte definisjonen beskriver det som det en person kan, forstår og er i stand til å gjøre etter å ha fullført en læringsprosess (Kunnskapsdepartementet, 2014). Dette tankesettet, som har sitt opphav i europeiske utdanningsreformer som Bologna-prosessen, ble formalisert i Norge gjennom Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Rammeverket etablerte en felles, nasjonal standard for å beskrive kompetanse, og flyttet med det fokuset fra underviserens aktivitet til deltakerens reelle kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2014).
For oss i Springline er dette skiftet i perspektiv helt avgjørende. Det er ikke nok at et kurs er innholdsrikt; det må føre til en reell og positiv endring hos den som tar det. Derfor er et tydelig definert læringsutbytte alltid utgangspunktet for hvordan vi designer våre kurs.
Men hva består et læringsutbytte av i praksis? Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk gir oss en velprøvd modell som bryter ned kompetanse i tre sentrale og logiske byggeklosser. Ifølge Kunnskapsdepartementet (2014) er kompetanse et samspill mellom disse tre:
-
Kunnskap: Det du vet
Dette er den teoretiske grunnmuren. Kunnskap handler om fakta, begreper, teorier og prinsipper innen et fagfelt. Uten en solid kunnskapsbase, blir ferdigheter og handlinger kun tilfeldige og lite robuste.
-
Ferdigheter: Det du kan gjøre
Dette er broen mellom teori og praksis. Ferdigheter handler om evnen til å anvende kunnskap for å løse konkrete oppgaver. Det kan være å bruke et verktøy, gjennomføre en analyse eller anvende en metode for å oppnå et ønsket resultat.
-
Generell kompetanse: Hvordan du bruker kunnskap og ferdigheter
Dette er den overordnede evnen til å omsette læring til handling – å bruke kunnskap og ferdigheter på en ansvarlig, selvstendig og reflektert måte i nye og komplekse situasjoner.
Denne tredelingen brukes i hele utdanningssystemet i Norge og bygger også på forståelsen av kompetanse i grunnopplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2019).
Å hevde at man bygger kompetanse er lett. Å faktisk gjøre det, krever en bevisst og strukturert metode. Vår designprosess er bygget for å sikre at deltakerne utvikler seg innenfor alle de tre byggeklossene.
Først og fremst sikrer vi kunnskapsoverføring gjennom en kombinasjon av engasjerende videoer, e-bøker og strukturerte tekster. Vi er inspirert av kognitiv læringsteori og designer innholdet slik at det er lett å forstå og huske, og unngår unødvendig kognitiv overbelastning.
Deretter bygger vi broen fra kunnskap til ferdigheter. Kunnskap er verdiløs hvis den ikke kan anvendes, og i tråd med sosiokulturell læringsteori vet vi at reell læring krever aktivitet. Derfor er kursene våre fylt med praktiske oppgaver, case-studier og interaktive øvelser. Det er i denne prosessen – der deltakeren selv anvender, diskuterer og reflekterer – at kunnskapen fester seg og blir til en reell ferdighet.
Til slutt legger vi grunnlaget for generell kompetanse. Selv om dette er noe som i stor grad utvikles over tid i egen arbeidshverdag, stimulerer vi prosessen gjennom refleksjonsoppgaver. Her utfordrer vi deltakerne til å koble det de lærer til egne, unike utfordringer, og planlegge hvordan de vil anvende sin nye kompetanse på en selvstendig måte.
En helhetlig tilnærming til læring, forankret i en anerkjent pedagogisk tradisjon og levert gjennom smart teknologi. Vi designer ikke bare digitale kurs – vi bygger kompetanse som virker i praksis, og som gir målbare resultater for deg og din virksomhet.
Empty space, drag to resize
Kunnskapsdepartementet. (2014). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Hentet fra https://www.nokut.no/siteassets/nkr/nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr_nn.pdf
NOKUT. (2022). Kvalitetsområder for studieprogram i høyere utdanning. Hentet fra https://www.nokut.no/siteassets/akkreditering-hu/kvalitetsomrader-for-studieprogram-i-hoyere-utdanning_mars-2022.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2019). Kompetanse i fagene. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/