Slik bygger vi digitalt læringsdesign i Spring Learning

Sep 25
Digital læring kan lett bli en strøm av videoer og tekster som deltakerne “konsumerer” – uten at noe egentlig fester seg.

Hos Spring Learning har vi en annen tilnærming: Vi designer kurs som bygger kompetanse steg for steg, med utgangspunkt i en enkel, men effektiv modell:

Aktivere → Lære → Anvende → Reflektere

Når vi designer digitale kurs handler det ikke bare om å dele informasjon, men om å skape en læringsprosess som gjør at deltakerne faktisk utvikler seg. Derfor bygger vi kursene våre på en enkel, men kraftfull modell.

Vi starter med å aktivere deltakerens egne erfaringer og forkunnskaper – for læring fester seg best når den knyttes til det man allerede vet og tror på.

Deretter legger vi til rette for at deltakerne kan lære gjennom korte, engasjerende videoer og e-bøker som gir oversikt og inspirasjon uten å overbelaste.

Neste steg er å anvende kunnskapen i praksis gjennom oppgaver, case og sjekklister som gjør læringen konkret og relevant.

Til slutt får deltakerne anledning til å reflektere over hva de har oppdaget og hvordan deres egen forståelse har utviklet seg. Slik sikrer vi at læring ikke bare blir ord, men omsettes til reell kompetanse og mestringstro som varer.

Aktivere – starte med deltakerens egne erfaringer

Hver modul begynner med en kort video (1–2 minutter) hvor vi stiller spørsmål som:
 • Hva vet du om dette temaet fra før?
 • Hvordan forstår du det?
 • Hvilke erfaringer har du selv gjort deg?

Deltakeren skriver deretter noen setninger i et digitalt refleksjonsnotat.

Dette har to viktige effekter:
 1. Forkunnskaper aktiveres (kognitiv læringsteori): Ny kunnskap fester seg bedre når den kobles til det du allerede vet.
 2. Mestringstro synliggjøres (Bandura, 1977): Når deltakerne vurderer sin egen forståelse og tro på mestring i forkant, styrker det læringsprosessen.

Eksempel: I et kurs om friluftsliv kan vi spørre: «Hva betyr fellesskap på tur for deg?». Svarene kan være alt fra «å ha det hyggelig sammen» til «å samarbeide når det blir krevende». Når deltakerne senere ser tilbake på dette svaret, opplever de sin egen utvikling.

Lære – korte og engasjerende formidlingsformer

Etter aktiveringen presenterer vi fagstoff på en måte som er lett å forstå og huske. Vi bruker:
 • Korte videoer (5–10 minutter) med praktiske eksempler.
 • E-bøker (5–6 sider) med tekst, bilder og illustrasjoner.

Her følger vi prinsipper fra kognitiv læringsteori: Mengden informasjon må være tilpasset, slik at deltakeren ikke overbelastes. To–tre nøkkelpoeng per modul er nok.

Eksempel: Når vi underviser i «Hvordan pakke dagstursekken», viser vi det i praksis i en kort video, og supplerer med en e-bok med pakkeliste og bilder. På den måten får deltakerne både et visuelt eksempel og et skriftlig hjelpemiddel de kan bruke senere.

Anvende – gjøre kunnskapen til ferdigheter

Læring blir først virkelig når deltakerne selv får prøve.

Derfor legger vi alltid inn oppgaver, case og interaktive elementer:
 • Spørsmål og refleksjonsoppgaver knyttet til egen hverdag.
 • Mini-case eller historier fra virkelige situasjoner, hvor deltakerne må velge hva de ville gjort.
 • Interaktive øvelser som quiz eller dra-og-slipp-oppgaver.
 • Nedlastbare sjekklister som kan brukes i praksis.

Dette er broen mellom teori og praksis – deltakerne får erfare hvordan kunnskapen kan anvendes.

Eksempel: I en modul om fellesskap på tur kan deltakerne få presentert et scenario: «En deltaker blir stille og trekker seg unna gruppa. Hva gjør du?». De velger mellom ulike handlingsalternativer og får direkte tilbakemelding.

Reflektere – se egen utvikling

Hver modul avsluttes med at deltakerne får tilbake sitt første refleksjonsnotat. Nå spør vi:
 • «Hva har du oppdaget siden sist?»
 • «Har du fått nye perspektiver?»

Denne enkle øvelsen gjør at deltakerne ser sin egen læring svart på hvitt. Ifølge Bandura er opplevelsen av mestringstro en nøkkel til videre motivasjon. Når deltakerne opplever at de faktisk har utviklet seg, øker sannsynligheten for at de tar kunnskapen i bruk i praksis.

Læring sammen med andre – den sosiale dimensjonen

I tillegg til denne kjernen, bruker vi aktivt forum og community-funksjoner i kursene våre. Der kan deltakerne dele erfaringer, stille spørsmål og reflektere sammen.

Dette bygger på en sosiokulturell forståelse av læring (Vygotskij, 1978): Vi lærer ikke bare alene, men i samspill med andre. Gjennom samtaler, spørsmål og erfaringsdeling får deltakerne nye perspektiver og ser hvordan andre tenker.

Her holder vi oss pragmatiske: Det handler ikke om store akademiske begreper, men om å bruke digitale fora til å gi rom for ekte erfaringsdeling. Et enkelt spørsmål i et forum kan gi like mye læring som en hel video.

Fra innhold til kompetanse

Oppskriften på godt digitalt læringsdesign er enkel å huske:

Aktivere → Lære → Anvende → Reflektere.

Dette sikrer at deltakerne ikke bare får mer informasjon, men utvikler reell kompetanse – gjennom kunnskap, ferdigheter og mestringstro. Og når vi legger til den sosiale dimensjonen, får vi kurs som skaper varig læring, fellesskap og utvikling – både for individet og for virksomheten.

Teoretisk forankring

Vår modell bygger på anerkjente læringsteorier: kognitiv læringsteori (Piaget, Bruner) som vektlegger aktivering av forkunnskaper og reduksjon av kognitiv belastning, Banduras teori om self-efficacy (1977) som understreker betydningen av mestringstro, samt Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori (1978) der samspill og erfaringsdeling står sentralt.